En liten støkk

Gunnar kunne i dag fortelle at han fikk seg en liten støkk da han leste meldingen fra "naboen". Meeen han fant fort ut at det var skrevet fra mammas mobil. Og da var helvete løs!!
Neida. Han tok det med godt humør. Kjedelig...

Apropos kjedelig. I dag hadde jeg ikke så mye å gjøre og bestemte meg for at en liten sminke session var på sin plass. Litt sminke ble til mer, som ble til enda mer. Nå har jeg brukt fem våtservietter for å få av all dritten. Apropos er et artig ord.

Dere vet meg og hikkingen min? Nå har jeg og mor funnet en genial metode for å bli kvitt den. Vel, det er en kjent myte at spenning fjerner hikken, men jeg trodde ikke dette var sant før i går. Mamma sier: "hvis du slutter å hikke, skal du få penger". Vi venter i spenning, men ingen hikke følger. Jeg har til nå tjent 25 kroner.

Mamma er morsom. Jeg og Charlotte satt på kjøkkenet med nøkkelen til bilen og låste den opp og igjen. Mamma kommer så forstyrtet inn og roper:" Gunnar! Bilen driver å lukker og åpner seg!". Men det beste var da vi satt og så film. En av jentene i filmen stod og bakte brød og hadde fått mel i håret. Mamma sier:" Så gammel hun har blitt nå da plutselig". Nei, hun køddet ikke...

Albert, tantebarnet, er også morsom. Sitat:"pass deg, ellers får du langefingeren". Mye mer effektivt enn å faktisk utføre selve handlingen. Han liker også å starte hver setning med: "hva er vitsen med...?". Og når jeg fortalte han at jeg hadde et pledd over sofaen fordi den var stygg, kunne han fortelle meg at det var han helt enig i. Barn er "herlig" ærlige!

Siri, katten, har oppført seg merkelig i det siste. Hun "prater" konstant og vil at jeg skal følge etter henne hele tiden. I går førte hun meg inn i et kratt. Jeg sa til henne at dette skjønte jeg ikke vitsen med, viste henne fingeren og gikk min vei.

Jeg har fått forespørsler om å komme til kr. sund. Det kan la seg gjøre.

Fritids...

Nå sitter jeg atter en gang på Smøla. Men det er kjekt det. Har ommøblert på rommet mitt, og det ble riktig så koselig. Men her forleden trodde jeg faktisk at jeg var døden nær; jeg og Charlotte tilbrakte nemlig en hel dag på dette såkalte koselige rommet. Vi hadde ikke røyk, ingen energi og ingenting å knaskre på. Jeg lå henslengt på toseteren med one piece og syntes riktig så synd på meg selv. I et desperat forsøk på å gjøre tilværelsen bedre, byttet jeg plass og la meg på senga heller. Det gjorde ikke situasjonen noe bedre. Til slutt kjedet jeg meg slik at jeg fikk regelrett åndenød. Jeg prøvde å si til meg selv at i morgen skulle alt bli så mye bedre, men det hjalp ikke (bloggen lever endelig opp til sin tittel). Charlotte så fortvilet på meg og foreslo at vi bare skulle legge oss til å sove. Da var klokka halv ni... Men bortsett fra denne ene dagen har jeg hatt det fint. Vi ser tilbake på denne dagen og ler nå.

I kveld har jeg om mamma hatt det litt moro på Gunnars, min stefar, bekostning. Når han hadde gått og lagt seg, tok jeg mobilen hans. Jeg lagret mammas nummer i nabofyrens navn. Deretter skrev jeg fra mammas mobil: "Hei. Vet ikke helt hvordan jeg skal få sagt dette, men jeg elsker deg! Tror ikke du føler det samme, men det er vel lov å håpe?". Og sendte det til Gunnar. Ha! Jeg syns jeg ser han. Da snakker vi åndenød da! Gleder meg til i morgen (nå vet du hvorfor "Fritids" er tittelen på dette innlegget).

Øvelseskjørt har jeg også rukket å gjøre, i min akk så travle hverdag. Jeg følte meg så trygg på kjøringa at jeg våget meg ut på hovedveien i går. Da kom det to biler i mot meg, og jeg trodde jeg skulle spy. Ja, jeg var redd. Øynene hadde sååå lyst til å falle på bilene, men jeg tvang meg selv til å se på veien. Og det gikk faktisk bra. Når vi kom i en skarp sving hylte mamma og tryglet meg om å følge svingen. Jeg påstod selvfølgelig at det var min intensjon, men hun var for rystet til å høre på meg. Vi får se om det blir noen neste gang.. Men hun skal egentlig ikke snakke; en dag skulle hun sjekke om lysene stod på og glemte helt å se på veien. Vi fikk en helvetes til sleng. Takker G.. for at det ikke kom noen i mot akkurat da.

Charlotte har forresten blitt voksen. Hun er ikke så barnslig som hun brukte å være. Jeg liker det ikke. Og det har jeg sagt til henne. Når jeg lente meg i mot henne for å fortelle henne at jeg hadde dretti ned dassen på senteret rett før vaskedamene kom, så hun bare rart på meg og gikk for å finne morrpølse i kjøledisken. Skjønner dere problemet mitt?