Savn og usaklighet

Nå sitter jeg i Volda og råtner. Har vært alene i over en uke nå. Rart at jeg ikke har hatt et mentalt sammenbrudd. Mennesket er tross alt et sosialt vesen (lest mer ped. enn jeg har godt av).

Any roads, som Ingvild ville sagt... Jeg savner Leif!! Jeg savner at han gnåler og hyler hver gang jeg åpner kjøleskapet (noe jeg gjør relativt ofte), jeg savner at han purrer av glede hver gang jeg setter på Coldplay, jeg savner at han går i sirkel for å få agurk (kanskje jeg kan gjøre det til Hege heretter, nei det ville ikke bli det samme), jeg savner at han går bersert hver gang han hører knitring av div poser, jeg savner at han tar i mot meg når jeg kommer hjem, jeg savner at han røyter ned sofaen, strør rundt seg av sagmugg og pisser i senga mi (kanskje ikke så mye det siste, og det skal i hvert fall ikke Hege få lov til).

Se så fantastisk vakker han er:)

Usaklige spørsmål som får lov til å dukke opp når man har vært usosoial i en uke:

- Er det ikke fortarvelig at serien 24 har gått i så mange år? Dritt serie!

- Og er det ikke fortarvelig at jeg bruker et ord som fortarvelig?

- Er det noen hjemme i A- blokka? Det er lys der, men ikke en sjel å se. Jeg kommer uansett til å løpe dit hvis jeg blir innblandet i noe lignende som de i "The Strangers". Hva er det med hun Liv Tyler? Eier hun ikke sidesyn? Mannen med maske står i hjørnet der for faen!!!!

- Hva er det med platten vår? Yrer det ikke av mark, så er det edderkopper!

- Hvorfor kan ikke folk på Piratebay legge ut skjønnheten og udyret på norsk? Er det så mye å forlange?

- Skal ikke Astrid Anker Hansen dø snart? Seriøst liksom.

- Er det galt av meg å synes at Torbjørn Harr er sexy? (uten langt hår og skjegg forstås)

- Hvorfor er det lettere å legge seg klokken seks enn å stå opp klokken seks?