Praksis, dårlig fyll og yatzyens makt

Nå sitter jeg her på en søndagskveld. Med angst. Skikkelig angst. Fenomenet heter praksis. Fire lange, vonde uker med praksis. Hadde vært greit hvis det ikke hadde vært for all skrivingen som står foran meg. Og ikke nok med det: vi skal ha lederdager og samlinger. Angst!

Sånn ellers skjer det ikke så mye.. Drakk meg full sist helg og gledet meg til å dra ut på Rokken. Jeg hadde ikke penger til å komme meg inn, men bestemte meg for å gå ned for å se hva som skjedde lell (full som jeg var). Når jeg har stilt meg opp i køen får vi beskjed om at det er fullt og at ingen flere kommer inn. Heldigvis var Ingvild der, så vi trasket sammen oppover igjen. Hun var om mulig fullere enn sist vi var på fylla! Så en del festlige ord og uttrykk ble uttalt utallige ganger, etterfulgt av ond og syk latter. "Act casual" var et av uttrykkene, noe vi klarte dårlig.

Ellers preges dagene av yatzysyken. Det er umulig å stoppe. Til tross for at man taper gang på gang. Og når man en sjelden gang vinner, er ansiktene rundt bordet preget av bitterhet, raseri og sjalusi. Etter et par minutter er det på'n igjen...